17 May 2010

Frihetens land

Idag feirer Norge sin uavhengighet. Siden den norske grunnloven ble signert på Eidsvoll i 1814 er denne dagen blitt feiret. Ikke bare vår frihet som nasjon, 17. mai er også en hyllest til det frie og inkluderende samfunnet Norge har blitt.

Det er ikke bare i Norge 17. mai her historisk betydning. Det har den også i Thailand. På denne dagen i 1992 startet det som nå går under betegnelsen Black May). Situasjonen og bakgrunnen den gangen var noe ulik, men klare paralleller til dagens protester kan dras. Massedemonstrasjoner mot den sittende regjeringen, militær intervensjon og eskalerende voldsbruk. Kongen i Thailand grep til slutt inn og satt en stopper for konflikten.

En tolkning av navnet Thailand er de fries land eller land of the free. Så siden vi i Norge feirer vår frihet i dag, synes jeg det kan være betimelig å se på hvor fritt Thailand egentlig er? Også sett i lys av den historiske betydningen dagen har i Thailand og de pågående opptøyene.

Hvordan kan frihet måles?

Freedom House publiserer hvert år en undersøkelse over graden av frihet. Studien dekker 193 land og inneholder graden av politisk frihet og sivile rettigheter. Snittet av disse, på en skala fra 1 til 10 der 1 er best, brukes ofte som mål for frihet. For Thailand ser denne slik ut:



Merk 1 Grafen må leses opp-ned, siden 1 er best så indikerer toppene de årene som Thailand kom dårlig ut. Til sammenligning så ligger Norge i samme periode med en verdi på 1, dvs så bra det går an å bli.

Merk 2 Freedom House har blitt kritisert for denne målingen og den kan egentlig ikke sammenlignes over tid, men jeg gjør det likevel.

Det interessante med tidsserier er å se på endringer. I dette tilfellet når jeg ser klare topper og bunner. Hva var det som forårsaket disse? Hvorfor skjedde endringene?

De årstallene som jeg legger merke til er:

1. 1973 - slutten på militærstyre og absolutt monarki. Forandringen kom etter protester og studentopprør. Militære styrker ble benyttet mor demonstrantene.

2. 1976 - Militære blir benyttet for å slå ned studentopptøyer. Kupp og gjeninnføring av militært styre.

3. 1991 - Nok et kupp. Bloody May kom som en protest på dette styret.

4. 2006 - Det til nå siste militærkuppet i Thailand.

Litt overforenklet så kan jeg kanskje si at det mest forstyrrende og ødeleggende elementet for Thailand og utviklingen av demokratiet der, er landets militære. Det ser ut som om de har for vane å ta makten hver gang landet beveger seg i en retning de ikke liker.

Hvis du leser historien så kan du også se at Thailand har for vane å slå ned på sivil motstand ved hjelp av militære styrker. En inngripen som har vært nådeløs og brutal. Noe å tenke på når nyhetene fra protestene i Bangkok ruller over skjermen og mennesker blir drept i gatene. En kamp om makten i et skjørt demokrati langt borte, mens vi veier flaggene og feirer vår egen frihet.