22 April 2010

Skatteparadiset Koh Samui

Hvis du kjenner til litt av Thailands historie og Koh Samui sin spesielt, så vet du kanskje at Thailandsbukta engang var tilholdssted for den mest kjente piraten gjennom tidene, nemlig den beryktede บิลสีดำ (Biilsiidam).

På 1500-tallet nærmest eide Biilsiidaam dette farvannet. Her herjet han og hans menn nådeløst rundt på jakt etter rikdommer - eller เกลืออาหาร, อาหารหวาน, เงิน og ทอง som sagnet presiserer. Det stedet som var hans tilholdssted og hvor han gjemte skattene sine, var nettopp på Koh Samui.

Vi - Klan J - var så heldige å besøke denne øya for noen dager siden. Siden vi var godt kjent med sagnet og fortellingene om denne grusomme piraten, var vi opprømte over at vi endelig kunne ha sjansen til å finne en og annen juvel. Med stor iver satte vi derfor igang med å lokalisere en.

Den første erfaringen vi gjorde, var at lokalbefolkningen nektet å snakke med oss når vi nevnte Biilsiidam. De bleknet og frykten lyste i øynene deres. De hastet vekk fra oss. Sjørøverens grusomheter hadde tydelig satt type sår i sjelen på øyboerne. 500 år etter hans død, hadde han fortsatt stor makt over dem.

Ryktene om at vi lette etter piratskatten må ha spredt seg som aske fra en vulkan, for allerede på dag nummer to ble vi kontakten av en enøyd, krokrygget mann. Etter en kort samtale der noen papirlapper på mystisk hvis flyttet seg fra min lomme over i hans, kunne han fortelle at han var historiens beskytter. En oppgave som hadde gått fra far til sønn i generasjoner, slik at de aldri skulle glemme det uhyrlige som pågikk for så lenge siden. Han tok av seg skjorten for å vise sin arv. Kroppen var dekket av tatoveringer. Symboler og figurer over piratenes ondskap.

Dette var historien tegningene fortalte: alle innbyggerne på øya var etterkommere etter Biilsiidam og hans menn. Da piratene slo seg ned på øya, var det første de gjorde å kvitte seg med den mannlige delen av befolkningen og forhekse kvinnene ved å henge amuletter med trolldom risset inn i seg. Denne forbannelsen sitter i den gang i dag, slik at alle kvinner er velvillig innstilt selv mot den mest usympatiske mann, og menn har en trang til å røve fra fremmede som besøker øya.

Til slutt pekte han på en liten tegning plasser rett over navlen. Dette var det vi lette etter - et kart. Vi fikk ikke lov til å avfotografere det, siden trolldommen i tatoveringene var så kraftig at den kunne springe inn i fotografiet. Etter at mannen hadde forlatt oss, skisset vi ned det vi husket av skattekartet.



Vi satt oss raskt ned med et turistkart for å finne ut hvor dette kunne være. Det tok oss ikke mange minuttene å finne det ut, og det tok enda kortere tid for oss å legge i vei mot målet - en liten høyde nord-øst på Koh Samui, kun 4 km unna.

Heldigvis er infrastrukturen på øya god, og istedenfor å hugge oss gjennom jungel og sloss mot dødelige slanger, kunne vi spasere langs asfalterte veier. Selv om alt så lysende ut, fikk vi fort et problem. Varmen. Sola stakk. Svetten silte. Kreftene forsvant fortere enn et hus i en elv av rennende lava. Slutten på Klan J syntes i horisonten, ridende på en svart hest. Ville vi virkelig ikke nå vårt mål?

Hesten kom nærmere og nærmere. Den gav fra seg de merkeligste snøft. Rytteren hevet hodet. Røsten runget. "TAXI?"

Vi var reddet!

Nå som vi hadde anskaffet transport, nærmet vi oss høyden med rekordfart - og ikke minst, med sval luft i ansiktet.

Helt fram ville ikke vår moped-taxi gjøre. Uansett hvor mye vi forsøkte. Var han virkelig så redd? Nei. Det var for bratt. Motoren klarte ikke vekten av oss. Err. Meg. Han bare pekte på magen min , smilte og ristet på hodet. Ja, ja, vi skulle vel klare den siste biten på egenhånd.

Etter en tur som er noe uklar på grunn av svettetåke, nådde vi til slutt toppen. Og hva fant vi? Palmelunden som så tydelig var avtegnet på kartet? Neida. Et tempel. De hadde bygd et tempel oppe på vår skatt? Oppe på vår kosssteligssste. Det rev i sjelen. Om vi så måtte rive det ned sten for sten så skulle vi finne den.



Det var da Lille P dro meg i armen og pekte mot toalettet. På do nå? Nå? Vi var jo så nær! Hun ristet på hodet og pekte igjen. Og der, på stien så vi den. Skatten. Målet var nådd. Den var vår! Endelig!

Forsiktig åpnet vi lokket. Innholdet i GC21EW5 lyste mot oss.

Målet var nådd.

Oppdrag utført.



Så hvis du noen gang besøker Koh Samui, tenk over denne historien og hva du kan finne. Øya er et skatteparadis.