01 October 2009

Geocaching

Jeg har hørt om det. Jeg har lest om det. Jeg har aldri prøvd det. Jeg tenker på fenomenet Geocaching.

Geocaching går enkelt å greit ut på å finne små skatter (cache) som andre har gjemt. De kan ligge hvor som helst, men gjerne i nærheten av en attraksjon av et eller annet slag. Skattene kan du finne ved å bruke en GPS - for koordinatene kan du nemlig laste ned fra Internett.

I går ettermiddag dumpet jeg innom geocaching.com igjen via NRK Beta. Jeg elsker ting som har med kart å gjøre og søkte for å se om det fantes noen i Fredrikstad. Og jammen ble jeg overrasket! Det er flust av dem, til og med et par rett utenfor døra. Jeg bestemte meg for å prøve dette med en gang og la i vei for å finne GCWQ3C.

Denne cachen befinner seg på en kirkegård rett i nærheten av der jeg bor. Siden det begynner å bli tidlig mørkt på denne tiden av året, tenkte jeg at en lommelykt kunne være greit. Jeg saumfarte huset, fant en hel haug, men siden jeg er en Johansen hadde ingen av dem strøm. Noe sånt som ekstra batterier finnes det heller ikke i dette huset. Vel, vel, en kirkegård i mørket kan jo være spennende i seg selv.


Siden det fortsatt var skumring så øynet jeg et håp om å rekke og finne skatten før det ble mørkt. Og det hadde jeg rett i. Det er dårlig belysning på kirkegården og den ville ikke ha vært lett å finne uten noe lys. Den ble som du sikkert skjønner oppdaget. Funnet ble registrert i loggboken og på Internett. En blå klinkekule ble tatt ut og en tinnsoldat lagt tilbake.

Kort oppsummering: jeg er bitt av dette. 

Selv om jeg nettopp har startet, ser jeg lett at dette blir en familieaktivitet i lang tid fremover. 

I lunsjen i dag besøkte jeg liksågodt GC1KB9T også. Den var litt verre å finne. Jeg holdt nesten på å gi opp, men fant den til slutt. Finurlig gjemmested.

Til helga skal jeg lage meg en løype. Jeg skal finne et område med en 2-3 skatter i og så er det ut på tur. Dette blir morro!