16 May 2008

Til nå i historien har følgende hendt...

1. mai: Nong Khae

Flyreisen forgikk uten dramatikk. Satt ved siden av en mann som ikke hadde lyst til å utveksle så ille mye, så vi begravde oss i hver vår bok. Maten var fortreffelig som alltid med Thai Air. Sov dårlig for første gang, så når jeg landet var jeg rimelig kjørt.

"I love the smell of Thailand in the morning" (fritt omskrevet fra Apocalypse Nå) Det er bare helt herlig å gå ut av flyet og kjenne lukten av Thailand.

Mens jeg gikk og tuslet mot passkøen fikk jeg en liten overraskelse. Det var ingen der for å hente meg! Fikk en telefon som sa at de måtte jobbe, men jeg kunne jo bare ta en taxi. Det var selvfølgelig ikke noe problem for meg, det er tross alt ikke lange reisen fra flyplassen (som jeg ikke vil forsøke å stave akkurat nå) til Nong Khae. Men hva ville det koste? Det visste jeg jo ikke. Men hva har man forumet til? Et kjapt søk fortalte meg at en taxi-tur til Pattaya koster ca 1200 Baht, så da kunne jeg glatt avslå alle tilbud som haglet om en tur til Saraburi for 2000. Hehe, så da var det bare å tælle bort til "public taxi" området og finne seg en til 1200 baht. Ikke at det hadde gjort så ille mye å betale litt ekstra, men greit å ha litt kontroll på ting og tang.

Etter kjøreturen ble det et gledelig gjensyn med familien, masse mat og drikke, og ikke minst litt søvn.

12. mai: Nong Khae, sove, sove

Slappet av i Nong Khae. Gikk og klipte meg, hilste på naboer og andre kjente. Ganske fort gjort siden jeg ikke kjenner så mange, men deilig å være tilbake. Jeg synes det er så morsomt med alle smådetaljene; hvor ellers maler man huset sitt signal-oransje og setter sparepærer (sånne lange) i innfelte spotter i taket? 
Fikk min første Heineken denne dagen også forresten 

13. - 15. mai: Ban Krud, hvile for sjelen

Mitt lille paradis i Thailand heter Ban Krud. Jeg har riktignok bare vært der en gang, men har lengtet tilbake etter det første møtet. Sist gang vi reiste så tok vi toget fra Bangkok. Denne gangen hadde kona skaffet oss en taxi. Han skulle kjøre oss for 2000 baht. Med tanke på hva jeg betalte fra flyplassen, så var dette superbillig. Mannen ble jo lurt. Han kunne umulig vite hvor langt det var. Og det gjorde han ikke. Jeg kunne se frustrasjonen stige etter hvert som det gikk opp for ha at han ikke skulle "litt sør for Hua Hin", men faktisk et godt stykke lenger. Turen på to, tre timer, ble på over fem. Bad luck. (han fikk selvfølgelig ekstra betalt  )

I Ban Krud bodde vi som sist på Bayview Beach Resort. Flott beliggenhet rett på stranda. Kritthvit strand, blått hav så langt øyet rekker. Selv om de har fult belegg, så ser man knapt et annet menneske. Vel...nesten...en busslast med reisende fra Isaan hadde valgt å stoppe nettopp her. Så det ble litt liv og røre og høy karaokefaktor, men egentlig bare morsomt. De hastet avgårde etter en kveld, så frden senket seg igjen.

Ban Krud er et flott sted hvis man bare har lyst til å slappe av og ikke gjøre noenting. Det er ikke noe å gjøre der rett og slett. Bortsett fra å bade, spise og roe sjelen. Det passer meg utmerket, men merket på minstejenta at hun synes det ble litt i det rologste laget - å bade med pappa er mosomt bare så lenge. Heldigvis var det andre barn der , barna til de som driver stedet (som forresten har en datter som er dansk-gift=, og barn finner hverandre og ting å gjøre. Ikke et sted for familier med aktive barn, men passer fortreffelig for de som drømmer om en romantisk ferie.

Tilbake tok vi toget. Anbefales! Enkelt og passe komfortabelt.

16. mai: Nong Khae, enter cigarman

Startet dagen idag med en tur til Freshmart. Trengte noen sigaretter etter frokost. Går som vanlig ut porten, tar til venstre ned gaten, så til høyre, og til venstre igjen, Da er jeg på hovedgaten. Men jeg går der - passer med for biler, mopedkjørere og hunder - ser jeg plutselig et skilt som reklamerer for engelsk kurs. "Jaja, sikkert et marked for det her også," tenker jeg. I det jeg skal komme meg videre, kommer en farang ut. The Cigarman. Han er lærer på skolen. Amerikaner med bakgrunn fra Irak. Har bodd i byen i over et år. Vi kjøper en pose med øl og stikker ned til hans hus. SItter der og forteller historier og hører på planer på hvordan man kan bli rik i Thailand. Gode ideer, selv om vi hadde neppe hadde tatt en støyt av Suttungs ynglingsmjød. Lurer litt på hvorfor han ikke er rik enda? Hmm.

En melding hjemmefra vekker meg fra drømmer om øyeblikkelig rikdom. Vi skal til Ayutthaya - besøke familiens munk og spise gung på markedet i nærheten av tempelet. Kanskje like greit, men kommer garantert til å besøke Cigarman igjen, men drøyer det litt, siden turen til butikken ble vel lang og mistenksomheten var litt for gjennomtrengende. Men etter en liten utspørring - vel egentlig ble den ganske lang - senket freden seg nok engang.

Nå som jeg endelig er på nett en liten stund, så fyrte jeg opp Google Earth. Og hva får jeg se? Den lille byen jeg er i kan endelig sees skikkelig! Jeg kan se huset jeg bor i, gatene jeg vandrer langs, stedene jeg nyter min kalde drikke, det er helt nydelig!

Og enda bedre! FFK ser ut til å vinne! 5-0 akkurat nå! Fredrikstadgutter våre veier går igjennom kamp til seier...

[Denne posten ble opprinnelig publisert på asiaforum.no]