24 May 2008

Sukket over alle sukk

24 mai

Da er den aller siste dagen av ferien her. Vi reiser tilbake i Norge i natt. Dagen idag vil bli benyttet til pakking. Og ikke minst til å veie bagasjen. Vi har poser fulle av ting og tang som skal hjem til Norge. Det er det samme hver gang. Alt må veies nøye, planlagt overvekt er selvfølgelig medregnet. Etter ganske mange turer så vet kona nøyaktig hvor mye overvekt som tillates. Og skulle vi få problemer, så er bagasjen sortert slik at vi lett kan ta ut det som kan unnværes - om det i hele tatt er noe som kan klassifiseres i den kategorien. Nedover reiser vi med ingenting, mens hjemover er vi nedlesset. Ganske typisk vil jeg tro.

Egentlig er det vel ikke vekten på bagasjen jeg er mest bekymret for, men derimot min egen. Et fjortendagers, sammenhengende etegilde har satt sine (permanente) spor. Når jeg kommer hjem skal jeg kaste meg over betraktningene til Mr. Phing rundt temaet: "Menn med pupper."

Etter at pakkingen er unnagjort, så skal jeg ta en tur inn til frisøren igjen for å brøsje opp litt. Ellers bare tilbringe tid med familien og spise (nok en) bedre middag.

Jeg regner med at dagen vil foregå uten noen større begivenheter, så da blir bloggen avsluttet for denne gang. Takker for at du har tatt deg tid til å lese den. 

Vi sees igjen på neste tur 

OPPDATERING:

Etter at jeg skrev dette innlegget skjedde det selvfølgelig noe. Jeg hører noen rope utenfor: "Pierre, Pierre?" Hva? Cigarman idag også? Jeg hopper ned av stolen og titter ut mot porten. Det er ingen der. Merkelig. Jeg går ut av huset. Jeg hører stemmen igjen. Nærmere denne gangen. Det er ikke amerikansk. Trøndersk? Ja definitivt trøndersk. Hva er det som foregår. Jeg hiver på meg skoa og løper det jag makter mot porten. Klarer selvfølgelig å klemme ringfingeren i porten da jeg skal åpne den. Pokker så vondt. Håper den fortsatt kan brukes. I verste fall får jeg feste den til langfingeren med en skinn-rem. 

Jeg kommer meg ut mot gata. Hva får jeg se? Cigarman. Men noe skjer med ham. Han forandres foran øynene mine. Hårlinjen trekkes bakover. Kun en dott blir igjen midt oppe på hodet. Det svarte skjegget faller mot bakken. Buksene hans glir ned. I all verden! Han ser på meg gjennom brillene sine. Panikken lyser i øynene hans. "Svarte!" sier han bare og løper ned gata for å komme vekk. "Felix!" roper jeg etter ham. "Kaptein! Vent!"

Hånden farer ned mot bukselomma. Guttaperkaen på telefonen føles kald mot hånden. I løpet av to-femtedels sekund peker kameralinsen mot Felix. Jeg skyter. Treff. Beviset er i boks. Jeg løper etter ham. Det er for sent. Kapteinen har allerede forsvunnet rundt hjørnet. Gaten er tom.

Tenk deg! Kaptein Felix har gjemt seg her i Nong Khae hele tiden! Fantastisk! Helt sant altså! Jeg har ikke vært for lenge i sola eller inhalert noe jeg ikke skulle!

Etterpå, hos frisøren, skal jeg farge en grå stripe over venstre tinning. Eller var det høyre? Jeg tar begge for sikkerhets skyld.

Oppdatering II

Jeg kunne ikke la være, jeg måtte gå en siste runde rundt i byen. Jeg kommer som vanlig til å savne dette stedet enormt de neste månedene. Det er styggvarmt i dag, så jeg kjøpte med meg litt drikke og la i vei. En detalj som jeg elsker, er at drikke serveres i små plastposer. Husker hvor overasket jeg ble av det første gangen jeg skulle ha meg en cola på et marked. Forventet en flaske, men fikk en pose. Jeg ble vel enda mer overrasket da jeg satte den ned for å grave etter penger i lommene. Splæsj. Stort sett alt serveres i sike poser, til og med varm kaffe. Det eneste jeg enda ikke har fått servert på denne måten er alkohol, hadde vært tøft med en pose med øl, bokstavelig talt.

Vel, tilbake til gåturen. Byen slingret seg som alltid fram i et langsomt tempo. Jeg svettet mer og mer. Jammen skal de ikke ha et arrangement i dag også. Honda rigget til show. Rosa, grønne og gule scootere var framstilt. Scene var rigget. Et band spilte. Skal nok foregå saker og ting der i kveld. Synd jeg går glipp av det. Lurer på hvor mange tilstelninger av denne typen jeg har gått glipp av? Selv om byen virker søvnig, er det masse aktivitet allikevel.





[Denne posten ble opprinnelig publisert på asiaforum.no]